Timen hos ortoped

I morges var jeg veldig spent og hadde høy puls da jeg kom inn til ortopeden. Jeg begynte å fortelle om hva problemet gikk ut på, bakgrunnen, hva slags behandling jeg har prøvd og hvordan utviklingen har vært. Frustrasjonen over at ingenting har hjulpet og frykten for å ikke bli tatt på alvor, gjorde at det ikke tok lang tid før tårene trillet.

Belastningstesten ble ikke som jeg hadde trodd. Den gikk ut på å gjøre tå hev-repetisjoner, samme som jeg hadde gjort hos fastlegen og fysioterapeuten. Melkesyra satte inn allerede etter tre repetisjoner, så jeg ba inderlig om å få slippe å gjøre flere etter den femte. Ortopeden hørte på det jeg fortalte og tok meg tydeligvis på alvor. Han undersøkte deretter hvor det var vondt, og kommenterte at muskulaturen var veldig spent. Da han så meg i øynene og sa at dette skal opereres, kom nye tårer. Denne gangen gråt jeg av lettelse og takknemlighet. Endelig!! :D

Operasjonen går ut på å skjære et lite snitt ved kneet og ved ankelen, både på innsiden og utsiden av begge leggene. Deretter føres et instrument inn i snittene og spalter muskelhinna i lengden. På denne måten slipper de å skjære opp langs hele leggen. Det høres veldig greit ut og skal ha positiv virkning med en gang. De opererer begge bena i samme slengen, men det er ikke verre enn at jeg må bruke krykker noen uker. Etter operasjonen må jeg gå til fysioterapeut en periode.

Nå er det bare å holde ut til dagen kommer. Jeg skulle prioriteres såpass at det var realistisk å få det til allerede i løpet av desember! :)

Venter på fredan...

I morgen tidlig skal jeg på sykehuset for undersøkelse hos ortoped. Timen har blitt framskyndet to ganger pga forverring av tilstanden.

Jeg har veldig blandede følelser angående i morgen. Det er godt å vite at noe skjer, men samtidig er jeg litt redd. Jeg gleder meg fordi jeg vet at ballen endelig ruller. Nå er det håp for at jeg skal få den hjelpen og behandlingen jeg har behov for. Selv mener jeg at operasjon er det eneste som vil hjelpe nå; jeg har jo prøvd alle råd og anbefalinger fra treneren, fysioterapeutene, kiropraktoren, legene - uten hell. Det er likevel ikke sikkert at ortopeden er enig i at operasjon er nødvendig. Og hvis han/hun er enig, vet jeg ikke hvor lang ventetid som må påregnes. Hverdagen går ikke rundt lenger, og jeg kan ikke gå på smertestillende til evig tid heller.

Hvis jeg var i jobb nå, ville jeg ha vært sykmeldt. Jeg har for mye smerter til å holde ut en arbeidshverdag. Mengden smertestillende som ville vært nødvendig, gjør meg for sløv til å kunne utføre godt arbeid uansett.

Jeg har blitt skuffet gang på gang og følt at jeg ikke har blitt tatt på alvor. Derfor gruer jeg meg litt til i morgen - hva hvis de bare avfeier meg? Jeg føler jeg har så lite å stille opp med mot de kunnskapsrike, autoritære legene. Samtidig har jo legen min (vikaren for fastlegen) vært veldig grei og virkelig hørt på meg da jeg fortalte om problemet.

Ortopeden skal visst foreta en trykkmåling ved anklene for å se hvordan blodgjennomstrømningen ned til føttene er, for å vurdere hvor trangt musklene har det. Ut fra det jeg har hørt, antar jeg at trykket skal måles både ved hvile og under belastning. Derfor tror jeg at jeg skal gjennom en stresstest for å se hvor mye jeg tåler.

Selve belastningstesten er jeg spesielt nervøs for. Kanskje skal jeg gå/løpe så lenge jeg orker på tredemølle? Det jeg gruer meg for, er smertene. Jeg kan jo holde ut ei stund før kroppen gir opp. Når skal jeg stoppe? Når det gjør vondt? Når jeg har sterke smerter som kommer til å plage meg hele helga? Eller ei uke framover? Jeg tåler jo ikke belastning, men jeg kan presse gjennom smertene.

Jeg har avslått invitasjoner til å finne på noe i helga fordi jeg vet at jeg kommer til å ha mye vondt. Nå er det bare å vente og se.

Leggene: bakgrunn og utvikling

Dette whine-innlegget er ment informativt, men jeg skjønner at det lett kan oppfattes som en "stakkars meg"-tale. Jeg legger den ut likevel, ettersom jeg kommer til å skrive mer om temaet senere.

Jeg har hatt problemer med leggmuskulaturen i fire år nå. Det begynte med boksetrening i mai 2006. Den sommeren var jeg i kjempegod form! Boksinga var ganske hard trening og kroppen fikk ikke nok restitusjon. Det kjentes bare ut som at jeg var støl, så jeg tenkte ikke så mye over det før jeg innså at det ikke ville gå over av seg selv. Treneren anbefalte at jeg skulle prøve å veksle mellom varme og kalde omslag, men dette hjalp ikke. Det var spesielt vondt å gå opp trapper og å gå i oppoverbakker. Et halvt år etter at jeg hadde begynt å trene, oppsøkte jeg fastlegen min, som gav meg henvisning til fysioterapi. Jeg fikk behandling ukentlig i ca 3 mnd våren 2007 og merket at jeg hadde mindre vondt.

Høsten 2007 fikk jeg store vanskeligheter med å være med i gymtimene. Jeg begynte å gå til en kiropraktor våren 2008 som brukte akupunktur noen måneder våren 2008. Han mente at smertene skyldtes kronisk kompartmentsyndrom. Dette betydde at det var for trangt til musklene. Han gav meg tøyeøvelser som jeg skulle gjøre ofte. Det virket som at problemene ville gi seg og jeg var veldig ivrig etter å begynne å trene igjen, etter å ha vært inaktiv i lang tid. Det var visst ikke så lurt. Enkle joggeturer endte i frustrasjon, smerte og gråt. Nye perioder med inaktivitet ble avbrutt av forsiktige forsøk på å trene.

Høsten 2008 ble den ene skuldra det viktigste problemet. Dårlig arbeidsstilling og mye pc-arbeid gjorde at jeg oppsøkte den nye fastlegen min for å få henvisning til fysioterapi. Denne tredje behandleren behandlet skuldra og gav meg råd om hva jeg kunne gjøre for leggene. Han anbefalte meg å gå turer om kveldene og tøye lenge. Jeg fulgte rådene og tilbrakte en god stund i smerte på trappa hver kveld i flere måneder våren 2009. Jeg merket ikke noen bedring - tvert imot: jeg opplevde kramper på flat mark. Frustrasjonen tok overhånd. Fram til dette hadde smertene vært forståelige; jeg hadde overbelastet muskulaturen. Men jeg kunne ikke forstå hvorfor jeg fikk kramper på flat mark uten nevneverdig belastning...

Jeg ble nødt til å venne meg til å roe ned tempoet, spesielt i bakker. På NTNU tok jeg heller heisen enn å gå trapper. Hverdagen gikk rundt, men det plaget meg at pensjonistene travet forbi meg. Det er jo ikke jeg som skal være dårlig til beins! Da jeg tok kontakt med fastlegen og fortalte hva fysioterapeutene og kiropraktoren hadde sagt, ble jeg avvist og fikk til svar at det finnes ikke noe som heter kronisk kompartmentsyndrom.

I vår ble jeg flyttet over fra fysioterapeuten til en manuellterapeut, og fastlegen min skulle ut i spesialisering. Jeg merket at leggene tålte mindre og mindre i sommer og jeg hadde hyppigere og mer intense smerter. Den nye fastlegevikaren tok meg på alvor da jeg kom til ham i september. Han bestilte blodprøver for å utelukke vitaminmangel eller lignende. Mens vi ventet på prøvene, var jeg på feltkurs tre dager sammen med andre studenter og opplevde en forverring de dagene. Fastlegen ville gjerne snakke med manuellterapeuten og begge foretok en utredning. De var enige i at dette nok dreide seg om kronisk kompartmentsyndrom eller kronisk muskellosjesyndrom, som det også kalles. Det vil si at hinna rundt muskelen er for stram og hindrer sirkulasjonen. Det hoper seg opp med melkesyre ved den minste belastning. Dersom tøyning ikke hjelper, kan operasjon være et alternativ. Legen sendte henvisning til ortopedisk poliklinikk. Med tanke på smertene ble jeg ganske bekymret da jeg fikk vite at det var tre mnd ventetid. Jeg merket at det ble bare verre og verre. Jeg begynte også å få nattkramper på denne tida. Legen purret og fikk meg flyttet fram i køen. Jeg fikk innkalling til time til ortoped i slutten av november.

Siste helga i oktober besøkte jeg Henrik i Oslo. Lørdagskvelden opplevde jeg en voldsom eskalering! Absolutt alt jeg gjorde var smertefullt. Jeg sto ute på gata sammen med Henrik og prøvde å la være å gråte over smertene! Det første jeg gjorde da jeg kom tilbake, var å oppsøke legen igjen. Jeg fikk smertestillende på resept og legen la mer press på ortopedisk. Fredag denne uka skal jeg på sykehuset for undersøkelse. Jeg håper ortopeden forstår alvoret i situasjonen. Jenter på 21 år skal ikke måtte knaske smertestillende og unngå å gå i trapper! Jeg føler at jeg har prøvd alt, men ingenting har hjulpet. Forhåpentligvis blir det operasjon, og helst ganske snart.

Her kommer det endelig et bilde. Vet ikke hva dere mener, men jeg synes jeg ser ut som en reklame. Får litt russiske vibber.

Fin på håret! :)

I dag har jeg sittet modell på svenneprøven til en frisørlærling. Lærlingen har også klippet meg en gang tidligere, så det var lett å si ja da jeg fikk tilbudet. Hun hadde spennende ideer, men jeg var slett ikke nervøs for hva hun skulle finne på. Vi har hatt en god dialog og jeg var fornøyd forrige gang hun klippet meg, så det var ingen grunn til å bite negler. Jeg har gledet meg i noen uker nå, og endelig var dagen her! :)

Jeg kom til salongen i morges og etter tre timer var håret redusert med ca 2/3! :O Det ble farget skikkelig tøft, og formen var endret. Henrik vil ikke se noen bilder, men heller bli overrasket med resultatet når jeg dukker opp i Oslo på fredag. Derfor sier jeg ikke mer foreløpig, men skal prøve å huske og legge inn bilder i løpet av helga. ;)

Mange baller i lufta

Siden det har gått så lang tid mellom de siste innleggene, fant jeg ut at jeg skulle skrive litt igjen selv om det ikke har skjedd så mye spennende siden sist.

Nå er det to måneder siden Henrik flyttet til Oslo og han har bare vært hjemme ei helg i løpet av den tida. Den helga benyttet vi til å holde romantikken ved like, for det er ikke til å legge skjul på at avstandsforhold er tøft. Vi har riktignok lenge visst at Henrik skulle til Oslo mens jeg holder meg i Trondheim, men man blir ikke forberedt på alt... De nesten ubegrensede mulighetene til å kommunisere hjelper (Hurra for FriFamilie!), men det er noe annet å kunne holde rundt hverandre fysisk. 50 mil er og blir 50 mil, selv om Verden blir mindre og mindre. Jeg har sommerfugler i magen og gleder meg til å besøke Henrik om to uker! :D

Noen dager før jeg reiser ned til Oslo, skal jeg forresten sitte modell for en frisørlærling som skal ta fagprøven. Hun har klippet meg før, men denne gangen skal hun finne på noe litt mer sprelsk... Det blir spennende med litt forandring! Bilder kommer ;)

Lenge siden sist: oppdatering

Nå har hele august og september passert uten nye innlegg, så nå skal det oppdateres!

Jeg har fått en del kjøretrening med både svigermor og morfar den siste tida. Det går bare bedre og bedre, så det er satt opp glattkjøringstime om to uker. Jeg regner med å ta førerprøven mot slutten av november (må bare få lest litt, slik at jeg får rotet meg til å ta teoriprøven).

Henrik har dratt til Oslo og jeg hadde ikke sett ham på nesten to mnd da han var hjemme sist helg. Det var kjempefint å få en koselig helg sammen - et etterlengtet avbrekk etter en periode med stress og opphopning av innleveringer på NTNU!

Apropos NTNU, det har vært en uvant semesterstart ettersom jeg har emner på Dragvoll i år. Det er høy grad av variasjon og stort mangfold blant medstudentene mine, men det merkes at det er mange førsteårsstudenter blant de som tar samme emner som meg. Det kan til tider gi både friske pust og øyeblikk med oppgitthet. (Eksempel: Tredagers feltkurs (=ekskursjon) er tydeligvis synonymt med hyttetur og alkohol...)

Nå klarte jeg jo selvfølgelig ikke å holde meg helt unna Gløshaugen. En dag i uka er jeg lab.ass. for førsteårsstudentene på realfag. Det er kjempemoro, for da får jeg litt praktisk erfaring med tanke på at jeg tenker å bli kjemilærer :) Men én dag i uka på Gløs var jo ikke nok, så jeg meldte meg like gjerne opp i det siste obligatoriske kjemiemnet med tanke på en bachelorgrad: Analytisk kjemi grunnkurs. Jeg kom såpass sent inn, slik at jeg må ta igjen et par lab.-oppgaver, men det går fint! Det er godt å være blant "likesinnede" igjen ;)

Siden sommeren har jeg merket at muskulaturen i leggene tåler enda mindre enn før. Jeg har fått henvisning til ortoped, så det er bare å vente og se hva som skjer. Oppdateres etter hvert.

ETTERLYSNING!!

Jeg etterlyser noen som kan stille opp så jeg får øvelseskjørt i løpet av de nærmeste ukene! Neste kjøretime er ikke før midten av august, grunnet ferie. Er det noen som melder seg?

På forhånd takk.

Helga

LØRDAG

Da jeg omsider sto opp, fant jeg fram bikinien og koste meg på altanen en stund. Henrik og jeg gikk en tur på Heimdal i godværet og kjøpte oss en is hver :) Utpå kvelden stæsjet jeg meg opp (kjole og sko som jeg kjøpte i Praha :D ) og dro for å treffe Ingemund og besøkte Roger i nyleiligheten hans. Det var kjempekoselig!

SØNDAG

En veldig rolig dag. Det regner, men temperaturen er ikke så verst. Vi kommer vel til å holde oss inne og spille Mario eller se film. Må jo ha noen slike dager også ;)

Jeg synes jeg har fått veldig mye ut av friuka mi, så jeg er litt forvirret... Jeg klarer ikke å bestemme meg for om uka har vært lang, eller gått fort! Så for å oppsummere: det eneste jeg ikke fikk gjort (se lista i tidligere innlegg) var å lunsje med Line og besøke Randi på Kastvollen. Ikke verst i forhold til ambisjonene! :)

I morgen skal jeg på jobb. Det blir trivelig å treffe folk igjen :) Jeg gleder meg også til å se Randi igjen; svigermor har vært bortreist i tre uker og kommer tilbake i morgen!

Kosekveld hos Sigrid :)

Dagen begynte med kjøretime igjen, den siste før kjørelæreren skal ha tre uker ferie. Jeg fikk øve på krypkjøring, tilnærming til kryss og mer ryggeparkering. Alt gikk kjempefint! :D Jeg og kløtsjen er skikkelig BFF's nå :P Jeg håper jeg får øvd litt privat i løpet av de nærmeste ukene... Noen som melder seg? ;)

Vi ble invitert på middag hos Sigrid, og Anne og Rune skulle også komme. Det var lenge siden sist jeg så noen av dem, så jeg gledet meg veldig :) Sigrid bakte kjempegod pizza (med grov bunn!) og vi hadde med muffins til dessert. Anne og Rune sto for underholdning: de hadde med Chez Geek. I mangel av et bedre ord for å beskrive det: et "rolle-kort-spill". Ikke ulikt Munchkin i regelverk og humor. Suksess! :D

Trening og shopping :)

I dag fikk jeg endelig rotet meg en tur i Husebybadet og tok en forsiktig treningsøkt en liten time. Det var herlig! Jeg er veldig glad i å svømme, så det er en treningsform som passer meg godt :) Planen er å ta minst én tur i uka utover høsten, helst på formiddagen før jeg skal assistere på lab. Lab.ass.-jobben kommer til å være fra kl 12 en dag i uka, ti uker. Det er dobbelt så bra for samvittigheten: jeg har god samvittighet for at jeg trener, og slipper å få dårlig samvittighet for å ikke sitte på lesesal den morgenen :P

Jeg tok bussen og besøkte familien på Strindheim. Det nymalte rommet så veldig bra ut :) Mamma, mormor og jeg gikk en tur på KBS, for vi visste det var en del salg der. Jeg fant meg bukse til en femtilapp :D Bilder blir sikkert lagt ut etter hvert ;)

Rolig, men sosial dag :)

KJØRETIME

Jeg begynte dagen med å bli hentet til kjøretime. Det gikk mye bedre enn på mandag! Veldig lite kveling :P Jeg kjørte ut til Klæbu for å øve på svinger. På tilbaketuren kjørte vi via Fossegrenda og opp til Kolstad/Saupstad for å øve på rygging/parkering. Det gikk temmelig greit og jeg var veldig fornøyd :)

BYTUR

Jeg dro ned til byen og traff Ingemund i totida. Han skulle finne seg bukse, jeg skulle se etter sko. Jeg fant et par lekre sko som jeg delvis brukte gavekort på (tuusen takk mormor :D ) og la ut 300 kr. Superfornøyd! Vi stakk dessuten innom butikken der Merete jobber. Søt liten butikk og Merete så bare helt fantastisk "Jane Austen"-pen ut :D Miriam var også der, og holdt Merete med selskap :)

MARTHE PÅ BESØK :D

På kvelden fikk jeg besøk fra Marthe. Vi studerte sammen det første året på NTNU, men så reiste hun utenlands for å studere medisin. Jeg hadde ikke sett henne på et år! Det var kjempekoselig å se henne igjen :D Vi spiste muffins og drakk te, og snakket i flere timer :)

En litt mindre begivenhetsrik dag...

I dag tok jeg bussen til Strindheim grytidlig (kl 7!) for å male ferdig rommet til Monika/Merete. Jeg fikk god trening i å male fuger og vinduskarmer. Kan ikke si at det var så veldig spennende, men det begynner å vises på armene o.O

Utpå kvelden skulle jeg kjøre bilen til morfar ned til City Lade for å kjøpe maling. Vi hadde klistret L-merket i bakruta og jeg var klar for å rygge (oppover) ut av innkjørselen og sette kursen for Innherredsveien. Etter å ha kjørt en strekning på 8 meter (rygget ut og kjørt mot det første krysset), hadde jeg allerede kvelt motoren 3 ganger... Jeg overlot rattet til mamma :(

Jeg har ingen fantastisk høye tanker om at jeg skal være et overmenneske som allerede er proff, men jeg synes det er surt å ha så for****** mye problemer med kløtsjen. >:( *Småfurte*

Oh well... I morgen er en ny dag, som begynner med kjøretime ;) Wish me luck :)

Kjøretime, maling og salsa!

KJØRETIME

I dag har vært en veldig innholdsrik dag. Jeg sto opp klokka halv åtte med Henrik og fulgte ham på jobb før jeg tok bussen bort til Rosten for den første kjøretimen min :) At jeg gikk feil vei etter undergangen bak sigmasenteret og fikk en kilometers omvei er fullstendig unødvendig å snakke noe videre om :P

Kjørelæreren min er en hyggelig kar som heter Henning. Etter å ha gjort unna formelle ting som utfylling av skjema og avtale om betalingsfordeling, gikk vi ut og satte oss i en fancy liten Toyota. Jeg fikk vite at jeg var den første eleven som fikk kjøre den, skikkelig ære ;P

Først må det sies at jeg ikke har sittet bak rattet så veldig mange ganger, ikke så lenge hver gang, og altfor lenge i mellom. Derfor var det ikke akkurat noe sjokk at jeg kvelte den allerede før vi kom ut i trafikken! Litt flaut... Etter det gikk det stort sett greit. Vi kjø... Jeg mener JEG kjørte og øvde på bakkestart, giring, hva man gjør når det er uoversiktlige veier fra høyre... Det meste gikk ganske greit, bortsett fra at jeg ikke klarte å bli helt godvenner med kløtsjen. Så lenge jeg var i gang, kjørte jeg greit, men da bremsing ble aktuelt dukket problemene opp. Jeg syntes det var ganske ubehagelig, men satser på at det skal gå bedre på onsdag.

Til slutt kjørte jeg hjem fra Skjetnemarka. Jeg kjørte over Bjørndalsbrua og gjennom tunnelen. Det gikk helt strålende! Det vil si... helt til jeg skulle stoppe på parkeringsplassen, der jeg kvelte den en siste gang.

MALING

Deretter var det klart for neste punkt på agendaen: maling. Jeg tok med meg maleklær som Randi hadde funnet fram til meg (tusen takk!). Da jeg kom på Strindheim var det meste flyttet ut fra rommet i kjelleren, resten var dekket med plast. Førsteinntrykket mitt var: "Har dette rommet alltid vært så lite?" Jeg har visst tenkt at det var større siden Monika hadde klart å pakke så mye inn på det.

Mamma, mormor og jeg fordelte oppgaver og satte i gang. Mitt domene ble vinduskarmene. Da de var ferdig grunnet, var det bare å begynne med nedre del av panelet på to av veggene. Mamma hadde nemlig brukt rull på forlenger og konsentrerte seg om å få malt oppover. Miriam dukket opp da vi var kommet mer enn halvveis og jeg fikk lurt henne til å ta over for meg. Det som ble ferdig i dag var grunningen, bortsett fra en bitteliten kvadratmeter i taket. I morgen skal vi male to strøk med farge som mamma har valgt ut. Det blir sikkert kjempefint! :)

Maling er forresten tungt! Bra jeg får smake på det nå, slik at jeg blir bedre forberedt på hva som venter meg når jeg skal male i kjelleren hos meg. Det blir forhåpentligvis i august, like etter at Henrik har reist til Oslo. Heldigvis er veggene der allerede malt, i motsetning til det ubehandlede panelet på Strindheim.

SALSA

Da jeg kom hjem hadde Henrik funnet fram alle ingrediensene og gjort klart for salsa-laging :D PÅ EGET INITIATIV!!! Herlighet, for en fantastisk kjæreste jeg har!! Og han gjorde mesteparten av arbeidet :O Score! ;) :P

Vi har testet ut å lage salsa en gang tidligere, slik at jeg hadde noen tanker om hva som ikke gikk så bra sist og hva vi kunne gjøre for å få et bedre resultat. Derfor laget vi dobbel mengde - ca halvannen liter - denne gangen :) På grunn av kapasiteten på kjøkkenmaskina (som jeg ikke sier ett vondt ord om - jeg digger den, mamma!), måtte vi lage to porsjoner og blande sammen i en bolle til slutt. Det var egentlig veldig lurt, for Henrik insisterte på at vi skull ha med frøene i chilien i den første porsjonen... La oss bare si at vi raskt ble enige om å renske chilien i den andre omgangen da vi prøvesmakte ;)

Etter å ha stått en liten stund, ble salsaen fordelt i elleve små plastkopper. Koppene ble litt mer enn halvfylte og satt i fryseren. Det blir spennende å se hva porsjonene blir brukt til :)

Muffinsbaking

I dag var det muffins og salsa som sto på agendaen. Vi begynte med muffinsene. Jeg, Henrik og Merete hadde godt samarbeid på "prosjekt muffins". På forhånd hadde jeg bladd gjennom en muffinsoppskriftbok som jeg har fått av Randi og plukket ut hva jeg ville lage. Vi bakte fire forskjellige typer:

• Saftige ingefærmuffins
• Marshmellowmuffins
• Mandel- og appelsinmuffins
• Mørke ingefærmuffins

Det var veldig snedig å ha INGEFÆR i en muffinsoppskrift. Det har jeg aldri tenkt på før! Vi brukte både malt og syltet ingefær. Da vi åpnet glasset, tenkte jeg umiddelbart på oldefar. Han pleide ofte å ha ingefærøl i kjøleskapet på Tyholt. Det er snedig hvordan minner trigges av lukt. Jeg kan ikke komme på noe som minner mer om oldefar. ^^ Bortsett fra kanskje biffkaker...

Muffinsene ble kjempegode! :D Mesteparten ble fryst ned, siden vi ble småkvalme av å smake på alle rørene :P Folk får si fra hvis de vil låne boka. Jeg kan ikke gjengi oppskriftene, copyright og slikt... Ettersom det tok så lang tid å bake alle muffinsene, ble salsaen utsatt til i morgen kveld. I kveld skal vi ha panert pangasius (fisk) med salat til middag :)

I morgen står følgende på agendaen:

• min første kjøretime :O
• en liten svømmetur i Husebyhallen
• maling på Strindheim
• salsa! :D

Tune in ;)

Friukeeee! :D

Nå har endelig den første ordentlige friuka mi på flere ÅR kommet!! Denne har virkelig vært etterlengtet!

Jeg har store planer for friuka mi; ting jeg har lyst til å gjøre ellers, men som jeg enten ikke har tid eller energi til. Det som står på agendaen er:

• male rommet til Monika på Strindheim så det blir bra til Merete skal ta over
• ta tre kjøretimer (gleder meg SYKT!)
• dra i Husebybadet og svømme minst én gang
• kjøpe minst ett par sko (takk for midtbysjekkene, mormor ;) )
• besøke Merete på jobb
• bake muffins (4 typer :D )
• lage hjemmelaget salsa
• besøke Randi på Kastvollen
• lunsje med Line

Jeg regner med å få noen reaksjoner på at jeg har planlagt så mye, men jeg kommer jo bare til å gjøre ting jeg har LYST til. :)

I dag har jeg og Henrik gått en tur på Heimdal og handlet inn til salsaen. Muffinsingrediensene hadde vi stort sett, bortsett fra syltet ingefær og demerarasukker... Den nye innvandrerbutikken på Heimdal er helt SUVEREN! Anbefales :)

Vi har Merete på besøk i natt, det er kjempekoselig! Hun har med seg en helt super energi :D

Jeg har tenkt å skrive nytt innlegg hver dag og fortelle om begivenhetene. I morgen skal jeg fortelle om hvordan det har gått med muffinsene og salsaen. Oppskrifter blir lagt ut dersom de blir bra og jeg orker... Det er kjekt at Merete hjelper til :D

Jeg er blitt blogger!

Etter et plutselig innfall har jeg opprettet blogg. Jeg vet ikke om den kommer til å bli oppdatert ofte eller hva som kommer til å stå. Mest sannsynlig vil det omhandle livet som student og gressenke fra høsten. Foreløpig er det sommer, sol, jobb og kjøretimer som er i fokus.