Timen hos ortoped

I morges var jeg veldig spent og hadde høy puls da jeg kom inn til ortopeden. Jeg begynte å fortelle om hva problemet gikk ut på, bakgrunnen, hva slags behandling jeg har prøvd og hvordan utviklingen har vært. Frustrasjonen over at ingenting har hjulpet og frykten for å ikke bli tatt på alvor, gjorde at det ikke tok lang tid før tårene trillet.

Belastningstesten ble ikke som jeg hadde trodd. Den gikk ut på å gjøre tå hev-repetisjoner, samme som jeg hadde gjort hos fastlegen og fysioterapeuten. Melkesyra satte inn allerede etter tre repetisjoner, så jeg ba inderlig om å få slippe å gjøre flere etter den femte. Ortopeden hørte på det jeg fortalte og tok meg tydeligvis på alvor. Han undersøkte deretter hvor det var vondt, og kommenterte at muskulaturen var veldig spent. Da han så meg i øynene og sa at dette skal opereres, kom nye tårer. Denne gangen gråt jeg av lettelse og takknemlighet. Endelig!! :D

Operasjonen går ut på å skjære et lite snitt ved kneet og ved ankelen, både på innsiden og utsiden av begge leggene. Deretter føres et instrument inn i snittene og spalter muskelhinna i lengden. På denne måten slipper de å skjære opp langs hele leggen. Det høres veldig greit ut og skal ha positiv virkning med en gang. De opererer begge bena i samme slengen, men det er ikke verre enn at jeg må bruke krykker noen uker. Etter operasjonen må jeg gå til fysioterapeut en periode.

Nå er det bare å holde ut til dagen kommer. Jeg skulle prioriteres såpass at det var realistisk å få det til allerede i løpet av desember! :)